Paroles de Minnest

Midnatt...
Alt er stilt her ikring meg.
Har no månen gløymt bort seg?
Han ser flirande ned.
Lys frå lykter finn spor av natt
og visnande blad,
og det blæs i nakne tre.
Minnest
heilt aleine med månen.
Eg må le når eg minnest:
Å, så vakker eg var!
Eg må spørja meg sjølv
om kjærleik var berre leik.
Eg får svar frå gøymde år.
Kalde gatar varslar tap.
Men minnedraumen blånar.
Byen vaknar, alle lykter spaknar.
Den mørke natta grånar.
Dagning -
Eg må vente på dagen.
Eg vil ikkje gi opp no.
Eg vil ikkje bli tynt:
Når det lysnar,
vil natta bli eit minne ho òg,
og eit nytt liv har begynt.
Bitter røyk frå brende døgn, Hald meg!
Det er lett å gå fra meg
og la meg stå aleine
med eit liv eg har blødd.
Om du held meg
vil du få sjå kva kjærleiken er.
Sjå, ein ny dag blir no fødd!